Reiseblogg fra Travellerspoint

Teach and Travel China - What to expect

En introduksjon for framtidige deltakere:)

sunny 2 °C

Å jobbe som engelsklærer I Kina er en spennende måte å reise og fordype seg I kinesisk kultur. Å bo I Kina gir deg en unik mulighet til å få et dypere innblikk I det moderne Kina. Teach and travel China (TTC) er et TEFL (teaching english as a foreign language) kurs med praksis I en kinesisk skole, og en fin måte å starte oppholdet I Kina.

Programmet er delt opp I to deler, et fireukers teorikurs I Beijing og 5 måneder praksis I en kinesisk skole.

1. Teorikurset: Den første måneden I Beijing var noe av det artigste jeg noen gang har vært med på, og jeg har helt klart fått minner og venner for livet I løp av denne perioden! Det akademiske er godt lagt opp og lærerne våre har alle selv jobbet I Kina, så de viste godt hvilke utfordringer som ventet oss, og kunne hjelpe oss å forberede oss. I løp av kurset går de igjennom en mengde temaer som kan være aktuelle for lærerjobben, bl.a. Hvordan utføre prøver, hvordan undervise for de ulike aldersgruppene, hvordan undervise muntlig, skriftlig, skriving etc. og grammatikk! Grammatikken viste seg å være en vanskelig bit for de fleste (untatt tyskerne, som alle var ganske flinke med det!) og spesielt engelskmennene hadde store problemer med dette! Under programmet har man 5 innleveringer som man må bestå(er ikke noe problem) for å bestå kurset.
Det sosiale er også en viktig del av denne tiden, man møter mange nye, fantasiske mennesker og det er en periode fylt med inntrykk. Når man først kommer hit er de fleste I samme situasjon med at de ikke kjenner noen, dette er en stor fordel for man knytter bånd så utrolig mye raskere og former raskt vennskap.

Karantene: Når jeg kom til Kina I sommer var svineinfluensahysteriet I full gang, og Kina tok forhåndstiltak ved å sette oss alle I karantene den første uken. Dette var en kjedelig og morsom tid, på den ene siden hadde vi lite å gjøre, selv om TTC prøvde å holde oss aktive var store deler av uken dødtid. Men på den andre siden gav denne tiden oss en fantastisk mulighet til å bli kjent med de andre deltakerne, vi var tross alt fanget der sammen, så vi brukte store deler av tiden til å snakke og bli kjent. Desverre var gruppen fordelt over to hoteller, en høyrisikogruppe og en lavrisikogruppe, og den første uken var viktig for formingen av vennskap, så de to gruppene forble I en viss grad delte gjennom resten av orienteringsperioden. (Men for å si det på den måten, kjæresten min bodde på det andre hotellet, så det var ikke så alvorlig skille;))
Jeg er usikker på om neste gruppe også må I karantene, men jeg regner med det!

Praksisen: Etter en inntrykksfull og spennende månede I Beijing var det på tide å reise ut I den virkelige verden. Nå skulle vi plutselig være lærere for en haug med kinesiske barn! Det var en skremmende tanke. Nå her var det noen overraskelser I vente, onsdag den fjerde uken skulle vi få vite plasseringene våre, og vi ventet I spenning hele dagen, men da listene ble satt opp kom en stygg overraskelse; 1/3 av oss hadde enda ikke blitt plassert!
Pga. Svineinfluensa og andre faktorer hadde mange kinesiske skoler enda ikke svart om de kunne ta Imot lærerne de ble tilbytt, og flere av oss ble sittende igjen på UIBE på avreisedagen, uten å vite noe om når vi skulle reise hvor... Dette var en stor skuffelse for oss, selv om vi hadde blitt advart, og dagene var veldig usikre. Ingen viste når skolen ville bestemme seg, for da avgjørelsen var i boks kunne skolen komme å hente deg når som helst, uten noe forvarsel.
En annen ting jeg ble litt overrasket over var hvor lite inflytelse vi hadde over hvor vi ble plassert. Selvfølgelig var jeg klar over at man ikke nødvendigvis fikk førstevalget sitt, men det vi nå fant ut var at våre rangeringer av skoleønsker nesten ikke betydde noe. Nå ser jeg jo at det er ganske logisk at det er slik, det som skjer er egentlig at TTC legger fram profiler av deltakerne til skolene og så får skolene velge hvem de ønsker, type førstemann til mølla... Kanskje er det en barneskole i Beijing som velger deg, eller kanskje er det et universitet(!) i Guangzhou... Det er rett og slett et lotteri for lærlingenes del! Det var en ekstra stor gruppe i sommer, sannsynligvis fordi mange foreldre og lærere ikke ville ha utlendinger (noe de ser på som en stor svineinfluensatrussel) i skolene. Det er ganske sannsynlig at den neste gruppen også vil oppleve det samme, da svineinfluensa framdeles er en trussel i dag. I tillegg er neste kull en svært stor gruppe, så dette kan også gjøre det vanskeligere.
Men omtrent to uker på overtid hadde sistemann fått en plassering, og de fleste hadde nå begynt å undervise. Den første uken var for mange vanskelig. Man vet lite om elevenes nivå, skolens forventninger, og hvordan lærere og elever ville reagere på oss. Men undervisningen vår forbedret seg raskt etter som man ble kjent på skolen og fikk litt erfaring og man kom seg etter hvert inn i en rutine.
Men jeg vil også poentere at skolene våre er svært forekjellige, så det er vanskelig å si hva man kan forvente seg, noen skoler er svært strenge, og lærlignene følte seg ikke spesielt velkome, mens andre var svært forståelsefulle og hjelpsomme. Men i programbeskrivelsene står det lærerassistent. Akkurat hvorfor de burker «assistent» aner jeg ikke, for her er vi fullverdige lærere, du er den som har assistener! I de yngre studentgruppene (barnehage og barneskole) har man vanligvis en kinesisk lærerassistent som kan hjelpe deg å oversette og å kontrollere klassen. Men påstanden om at du er assistent er ikke korrekt, vær forberedt på å være lærer for barnehage, barneskole, ungdomsskole, videregående eller universitet! Man kan bli plassert på hvilket som helst nivå!

Boforhold: Dette er også en sak som varierte veldig. TTC garanterer privat soverom og bad, samt tilgang til kjøkken, DVD og vaskemaskin og vaskeutstyr. Kanskje bor du i et internat, kanskje bor du i delt leilighet med din «placementbuddy». Personlig fikk jeg en ganske fin privat leilighet, et stort soverom med kingsized seng, stue med skrivebord, data, TV, DVD, sofa. «veranda», og et bad.

Deltakernes mening: Personlig har jeg hatt en god erfaring med TTC; både teorikurset og praksisen, jeg har hatt en veldig fin tid i Kina, og tror nok jeg kommer til å fortsette å undervise her neste semester også. TTC har gitt meg utrolig mange intrykk, erfaringer, venner og opplevelser jeg ikke tror jeg ville ha fått uten dette programmet. Men jeg skal fortelle om programmet, med vorter og alt, så jeg må også nevne at ikke alle har hatt det like bra. Teoridelen var nok for de fleste en fin tid, men når det kommer til plasserinene har vi alle hatt veldig ulike erfaringer. Dette har i stor grad å gjøre med skolene vi ble plassert på. Ulike faktorer har gjort at flere ikke likte plasseringen sin, og
mange I gruppen synes TTC ikke gjorde nok for å hjelpe dem. Dette har gjort at noen har forlatt programmet. En annen sak er “lommepengene”. Med 2000 RMB kommer du langt I Kina, men allikevel opplevde de fleste at dette ikke dekte deres utgifter, og mange fikk nå øynene oppe for muligheter uten TTC. Engelsklærere I Kina er svært etterspurt så det er alltid muligheter å finne jobber her. Bedre betalte jobber, I barnehage(dåligst betalt) kan man for eksempel få 6000-7000RMB. Dette har også ført til at flere har forlatt programmet for å søke jobber for seg selv. Alt I alt er det veldig delte meninger om TTC, men min erfaring er god, men vær klar over at det å jobbe I Kina kan være svært vanskelig, og vil være utfordrene, selv med en god skole. Men man kan også få utrolig mye ut av oppholdet I Kina, men man må også være forberedt på vanskelige tider.

Lykke til alle nye TTC interns. Har dere andre spørsmål er det bare å ta kontakt. :)

Camilla

Skrevet av CamillaS 01:56 Arkivert i Kina Tagged tips_and_tricks Kommentarer (0)

15 artige fakta om Kina

semi-overcast -3 °C

Kina er et stort og mangfoldig land, så her har jeg samlet 15 tilfeldige, merkelige og artige fakta om landet jeg bor I for tiden!

|1. Beijing er hovedstaden og oversatt til norsk betyr dette Nordlig hovedstad (bei(北)=nord, jing(京)=hovedstad)

2. På en vanlig dag er forurrensningsnivået I Beijing 4 ganger det WHO (verdens helseorganisasjon) betegner som akseptabelt å leve I :s

3. Omtrent 17,5millioner mennesker bor I Beijing og omeng.

4. Kinas kalender baseres på månesyklusen, og en full syklus tar 60 år.

5. I 2010 er kinesisk nyttår 14, februar og 2010 er metalltigerens år.

6. Det bor 1,3 milliarder mennesker I Kina, dette betyr at 1 av 5 mennesker er kinesiske!

7. Kina har kun en tidssone (beijing time) selv om landet er stort nok til å ha flere tildssoner. Dette betyr at dagen I noen av landet blir helt forskyvet I forhold til solens stilling. For eksempel kan solens middag(12:00) kan forekomme så sent som 15:00 I visse områder!

8. Det er 55 anarkjente etniske minoriteter I Kina I tillegg til han kineserne som tilsvarer hele 91,9% av befolkningen.

9. Kina produserer runt 60% av verdens sykkler!

10. 96% av de 1,3 millarder kineserne har en av de 200 mest populære etternavnene. Ikke spesielt oppfinnsomt!

11. På kinesisk heter Kina Zhōngguó, som betyr midtens land, og skrives slik på kinesisk: 中国

12. Folkets Republikk Kina ble opprettet I 1949 av Mao Zedong

13. Kina har verdens største konsumsjon av ris, med hele 135 metriske tonn pr år (2004) (ikke overraskende, jeg spiser ris til hvert eneste måltid!!!)

14. Iskrem ble oppfunnet I Kina ca. 200 f.vt. ved å kombinere en melk og rismikstur og snø!

15.
Den kinesiske mur kan ikke ses fra verdensrommet, dette er en populær misforståelse, men sannheten er at muren er lang, men for tynn til å bli observert I verdensrommet!

Skrevet av CamillaS 07:09 Arkivert i Kina Tagged tips_and_tricks Kommentarer (2)

Kunsten å leve i Kina

sunny 3 °C

Greatwall

Greatwall

Det er vel ikke videre overraskende nyheter at norge og Kina er ganske ulike land, og enhver som reiser til kina kan vel tenkeseg at man maa forvente seg et kultursjokk. Spesielt de av oss som har forsoekt aa bo og jobbe i dette landet har nok merket at forskjellene lett gjoer kan gjoere tilvaerelsen vanskelig og forvirrende for begge parter. De fleste har vel et eller annet de forbinder med Kina, enten det er kvinner i silkekjoler og straahatter, kinesisk kalligrafi osv, og kulturen har forandret seg kraftig de siste årene. Og selv om mange prøver å forberede seg på oppholdet gjennom å for eksempel lese guidbøker og lignende er det vanskleig å være forberedt på hvordan det faktisk er i Kina. I tillegg kan din opplevelse av landet være svaert ulikt ettersom hvor man reiser og hva man gjoer.

Så jeg oensker aa fortelle litt om det jeg har opplevd her i Kina. Det har vært mange inntrykk gjennom de siste månedene og det er vanskelig å få uttrykt det godt skriftlig, man må nesten være der for å virkelig forstå situasjonen, men jeg skal forsøke så godt jeg kan å formidle noen av kinaopplevelsene mine.

Det er helt gresk for meg


De fleste kjenner sikkert til dette ordtaket som beskriver en vanskelighetene med aa forstaa et annet spraak, men jeg er ganske sikker paa at de fleste kan vaere enige i at aa prove aa kommunisere paa kinesisk erlangt vaerre. For de fleste kineserne kan lite annet engelsk enn "hellow, haw ale yu? I'm fine sank yu how ale you?". De lokales manglende engeskkunnskaper overrasket meg veldig, selv om jeg viste at situasjonen var daarlig var jeg ikke klar over akkurat hvor ille det var(og dette er i selveste hovedstaden Beijing!). Saa kommer du til Kina maa du bare finne deg i at du maa offre din stolthet og proeve deg fram paa kinesisk, karakterene kan du bare glemme, aa faa noe brukbart ut av dem tar aar med studier, pinjing er til litt mer hjelp, dette er kinesisk skrevet fonetisk med latinsk alfabet, men sannsynligheten for at du greier aa uttale dette riktig er liten, for mandarins toner er ikke helt enkelt aa faa dreisen paa for eksempel kan stavelsen "ma" bety mor, sesam (froe), hest eller vaere et banneord! Saa ofte er det lettere aa bare vise de kinesiske karakterene (en ordbok eller frasebok er utrolig hjelpsom).

Må man så må man


Kina har en del spesielle skikker som de fleste utlendinger som besoeker kina ikke vil sette pris paa, og du tror kanskje dette er noe som tilhoerer "landsbygda" men det vil overraske de fleste hvor mye av dette som ogsaa er vandlige syn i storbyene som Beijing.

for eksempel harker folk hoeyt (virkelig hoeyt) og spytter hvor enn de er (paa gaten, i bussen, i en restaurant...) denne hoeyst merkbare skikken er noe som vil vemme meg hver gang jeg hoerer det, selv om jeg boer ha blitt vandt til lyden jeg hoerer hver dag.

Men det som værre er er barnas bleiekultur, eller lettere sagt mangelen på den. Dette var noe jeg var helt uforbredt på når jeg kom til kina, at barn I bleiealderen slettes ikke bruker bleier, de har heller valgt å designe buksene med åpen bak så de kan gjøre sitt fornøyige og foreldrene trenger ikke bekymre seg for bleieskift! Og man (vel barn da) får stort sett gjøre fra seg hvor enn de ønsker, på gaten, på shoppingsenter, på toget... her er det fritt fram!

Arbeidsdagens utfordringer

Å jobbe med kinesere kan være svært utfordrene, ikke bare er språkbarriæren et prominent problem, men I hele foretningskulturen er ulik. Nå skal jeg ikke si jeg vet mye om den, men et par ting har vi sett og merket er fellestrekk når man arbeider med skolene våre. I vesten er vi ganske glade I avtaler, tidsfrister og timeplaner og vi holder oss for såvidt til de. Men her er alt mye mer “up in the air” . For eksempel fortalte min tidligere lærer her om en hendelse på hans skole et par år siden:

Det var tidlig søndag morgen han ble vekt av skolekontakten sin som sa han måtte komme med en gang. Han hadde vært ut kvelden før og kommet tilbake bare timer tidligere, Fortumlet tok han på seg klærne og ble med kontakten sin til en bil. Etter et par timers kjøring kom de fram til destinasjonen og først nå fikk de vite hva de skulle: holde et foredrag om Australsk kultur forran et hundretall universitetstudeneter. Helt uforbredt... Med en liten hangover...

Nå jeg har ikke opplevd noe så ekstremt, men det gir en ide om hvor uforutsigbart Kina kan være. Vår kinesiske samarbeidspartnere ser ofte ikke nødvendigheten med å si fra på forhånd, for eksempel kom kontakten min inn I timen min en dag og sa:

“når kan du være ferdig med timen? Kanskje du kan avslutte timen din nå? Så kan du gå ned I skolegården og vise barna dansen vi skal danse søndag!?”
“ Uhm... hva? Dansen? Hvilken dans?”
“ Chacha dansen, kom nå, KK kan den, du må stå forrest sammen med KK og Ed og lære den til babyene”
“ Men jeg kan den ikke...!”
“ Ja stå der, OK vi filmer dere nå, og tar bilder”
“Men.... hæ?”

Musikken starter og jeg prøver famlende å henge med KK etter som han danser trinnene til sangen.

Dessuten trenger kineserne mye motivasjon og påminnelse før noe faktisk blir gjort, noe jeg desverre har merket godt siden jeg har hatt en rekke problemer med internett, og badet. Så samarbeidet med kineserne er ofte forvirrende, frustrerende og langsomt.


Hold hode høyt

Stolthet er en viktig sak som spiller en avgjørende rolle I kinesernes dagligliv. Denne trangen til å beskytte sin stolthet er så sterk at hvis man for eksempel spør en kineser om vegen, og han ikke vet det vil han heller late som han vet det og gi deg feilinformasjon enn å innrømme han ikke vet det. Litt værre blir sakene når det er snakk om alkohol, som kjent tåler ofte ikke kinesere alkohol, dette er genetisk bestemt, og vanlig over hele asia. Motsigende nok er kinesiske spiriter sterke saker 50+ % er vanlig, dette skaper noen ganger problemer. For eksempel på banketter o.l. For kinesisk skikk er at om noen skåler(ganbei) må alle drikke, og glassene blir kontinuelig fylt opp. Frastår man fra å drikke er ikke dette bare en fornærmelse mot de andre men utrolig flaut for deg selv. Resultatet har vi sett flere ganger på restauranter, døddrukne kinesere bæres sovende ut av bankettrom på restauranter. Faktisk går dette noen ganger så feil at folk drikker seg til døde. Alt for å bevare stoltheten!

Some privacy... please?

Beijing er en av verdens raskest voksende byer, og per dags dato er befolkningstallet opp I over 17 millioner, med en befolkningstetthet på rundt 1050personer pr kvadrat km er det trangt om plassen. Hjemme I godeste Norge derimot har vi godt med plass for våre nær 5millioner innbyggere, med bare 12 personer pr kvadratkilometer, så forskjellen er svært tydelig mellom disse to landene. Når så mange bor så tett får man selvfølgelig et helt annet syn på privatliv. Mens vi I Norge er godt vandt med å kunne beske oss I vår egen private sfære er kineserne vandt med mer intime kår. Dette vises for eksempel I klasserommene hvor det er vanlig med minst 50 elever I hvær klasse (uten at klasserommene er større enn de norske), butikker, busser, subwayer og andre offentlige plasser er som oftest overfylt, noe vært et nyhetsværdig kaos I norge er her daglidagse situasjoner. Så det er ikke vanskelig å forstå at privatliv har en litt annen betydning her. Går man for eksempel på offentlig toalett er det vel ikke så farlig om det er dører eller avlukker som skiller hvert toalett, er det? Man kan vel like gjerne spare plass og gjøre vårt fornødige sammen? Og presser vi oss litt sammen kan vi nok få plass til 100 mennesker på en vanlig buss, ikke sant? Som utlending blir man også et spennende syn for kineserne og de er slettes ikke redd for å stirre, ta bilder og ta på ikke-kineserne. Storby innbyggerne er mer vandt med å se utlendinger, men for turister fra landsbygda er det å møte en vestlig person nesten feriens høydepunkt, og de er ikke redd for å presse kameraet sitt I ansiktet ditt eller stille seg opp med deg for et bilde. Stor stas med bilde av en gulhåret blåøyd person I fotoalbumet. Slik oppførsel ville vært sett på som uhøfflig og upassende her hjemme, så når man først kommer til Kina kan dette være ubeheagelig for oss som er ikke er vandt med slik oppmerksomhet!
I Norge rundt denne tiden begynner juleshoppingen virkelig å tar av, og mange vemmer seg over det kaoset som oppstår I de overfylte butikkene og kjøpesentrene, men for en kineser ville nok en slik situasjon blitt sett på som helt vanlig dag. Norge I vanlig tilstand ville nok virket skremmende tomt I sammenligning. Kanskje er dette hvorfor vi ofte ser asiatere reisende I større turistgrupper når de beveger seg ut av kjente kår? ;)

-------

Vel denne bloggen viser noen av de utfordringene og ulikhetene man møter I Kina, men vær klar over at dette er en sterk generalisering av Kina. Jeg poengterer bare visse karaktertrekk jeg og andre vestlige har lagt merke til under oppholdet I Kina! Har dere spørsmål er det bare å skrive dem.

-------

ZaiJian
Camilla

Skrevet av CamillaS 02:23 Arkivert i Kina Tagged living_abroad Kommentarer (2)

Klær og Ost... En liten del av norge kommer til Kina!

semi-overcast -3 °C

Det har vært noen travle uker den siste tiden, for jeg har nemlig hatt besøk hjemmefra! Mamma pappa og Therese kom til Beijing for to uker siden og det har vært 10 hendelsefylte og travle dager her I Beijing. En mer detaljert blogg skal nok komme snart, og bilder og video skal komme opp før eller senere.

Lørdag 7 november ankom de Beijing en smule jetlaged og med kofferter fylte med norsk mat og vinterklær til meg. Vinteren har nemlig kommet for fult til Beijing nå, og selv om det ikke har vært flere snøbyger har en bitende kulde intatt Beijing så vinterklærne kom I grevens tid. Jeg hadde jo pakket kofferten I sommer med troen på at jeg skulle bo I varmere strøk sør I Kina, vinteren hadde jeg ikke regnet med å se før jeg skulle hjem I januar. Men uberegnelig som Kina er endte jeg opp I det kalde Beijing, helt uforbredt på den plutselige vinteren. Men nå har jeg I hvertfall vintertøyet klart.

Den kinesiske maten er faktisk ganske god, og selv om den er lite som den kinesiske maten man kan få I europa har jeg fått smaken for alt(nesten) det kinesiske kjøkkenet har å tilby. Men som kjent er ikke kinesisk og norsk mat spesielt likt, og selv om noen butikker kan tilby visse “vestlige produkter” savner jeg den norske maten litt. Jeg skriver dette I hermetegn fordi det kinesiske forsøket på vestlige produkter mislykkes kraftig, for eksempel bytter de ut sjokolade med bønnemos. Ikke akkurat helt det samme! Og melkeprodukter som ost og melk er både dyrt og smaker lite som det vi er vandt med. Så når familien kommer over måtte de selvfølgelig ta med noe ost, knekkebrød og noen norske godterier.

I tillegg kom de over med en del julegaver fra venner og familie, jeg har åpnet alle (ikke den fra Rune, Nina, Christian og Fredrik, hvor det sto jeg måtte vente til julaften;) ) og har fått vaffeljern (som James overlykkelig erklærte var mulig å lage toast med!) bok, musikk og et bilde! Takk alle sammen for gavene, setter pris på dem:)

Som sagt kommer jeg tilbake til de 10 dagene her I Beijing I neste blogg, men nå over til noe helt annet; Jeg har for tiden blitt litt besatt med å lære kinesiske karakterer, jeg fant nemlig en artig side kaldt “yellowbridge” som har interaktive flashcards med de 1000 viktigste kinesiske karakterene. Ikke det at jeg har noe håp om å kunne lese kinesisk, men å kunne noen av disse ordene vil hjelpe meg meg mye I å forstå mer kinesisk, for så langt har mine forsøk på å mestre språket vært ganske halvhjertlige. Så kanskje er det håp for meg også.

Vel det blir nok en gang en kort blogg, men mer kommer snart, en om de siste ukene og en om livet som TTC intern. Fristen for neste semesters lærlinger nærmer seg så det er muligens noen som er nysgjerrige på hva man kan vente seg I Kina, og det gir nok også et lite innblikk I livet og utfordringene man møter når man bor og jobber I Kina.

Forresten er det mammas bursdag i dag! Gratulerer med dagen! Eller som man sier på kinesisk: 生日快乐 (shēngrì kuàilè)

Snakkes snart igjen

Zaijian
Camilla

Skrevet av CamillaS 05:04 Arkivert i Kina Kommentarer (3)

♫ Det snør, det snør, tiddelibom ♫

____________________________________________________ - Vinteren kommer til Beijing (ved hjelp av kinesiske forskere) ____________________________________________________

snow 0 °C

I år har jeg hatt min lengste sommer hittil, men nå må den også gi tapt for vinteren er kommet til Beijing. Søndag voknet vi til et fint hvitt snølag over byen og det fortsatte aa snø dagen igjennom. Det er egentlig ganske koselig, men jeg fryser snart fingrene av meg - har jo ingen vinterklaer! Jeg trodde egentlig at jeg skulle bli plassert lengre sør, naer Guangzhou, et omraade som er paa samme breddegrad som Nord Afrika! Så når jeg pakket var jeg ikke helt forberedt på en kald vinter! Jeg viste så klart at ingenting var sikkert angående plassering, men man må jo nesten ta sjangsen, det er umulig å vaere forberedt på alle mulige klimasoner i Kina, fra den naer arktiske nordlige delen til tropiske soer... Og må innroemme at snoefallet kom overraskende på meg, bare dager tidligere gikk jeg ute i tunika, tights og genser! Jeg skulle spise middag med James og tre andre briter, alle var utrolig begeistret over snøen, og han ene sendte en melding naar han saa: "Woohoo, se paa den snoen da, la oss se hvor dypt det blir foer vi bestemmer oss hvor vi skal spise middag." Det ble tilsutt omtrent 10cm nysnoe, så det ble bestemt vi måtte spise i den lokale restauranten rett under leligheten. Kan ikke ta sjangsen på å vandre ut i dette vaeret! ;)

Men som dere kanskje vet er snø faktisk ikke veldig vanlig i Beijing, og den mengden (kanskje ikke mye ved norske standard, men her er dette ganske mey) vi opplevde søndag er veldig uvanlig, og det ligger en historie bak denne snøskuren. Fort snøen er ikke ikke vaergudenes vilje, men heller den kinesiske myndighetenes valg! - Snøen er laget av kinesiske forskere!! Beijing trues av toerke, saa myndighetene velger aa "seede" ("så") regnskyene (en prosess som går ut på å sproeyte kjemikalier opp i skyene slik at vanndampen kan kondeseres på dem, dette gjoer at regnbygene blir kraftigere enn det som naturlig ville ha skjedd! Les mer om det her!

Men heldigvis kommer mamma, pappa og Therese nedover til Beijing til helgen, så de tar med seg en del vinterklaer så jeg skal overleve fram til da =D


Ellers kan jeg fortelle at jeg planlegger å bli i Beijing i et helt år! Jeg liker meg godt i Kina, og laererjobben er koselig, så jeg blir like godt her i Beijing neste semester. Da får jeg tid til å faktisk laere kinesisk (har gjort lite for å mestre språket, min mest brukte frase er: "Wo ting bu dong" = jeg forstår ikke) Skolen min har også sagt de er vekdig interessert i å ansette meg for et nytt semester!

Så om noen vil reise til Beijing i loep av det neste året må dere komme hjem til meg!

Jeg har foresten meldt meg inn i et treningssenter: "Danceland". Senteret et faktisk veldig bra, vestlig standard med gode apparater og fasiliteter! De har også et godt utvalg av gruppetimer, men timeplanen og timene er jo på kinesisk! Skjoenner for det foerste ikke når hva starter, men tenker jeg og Anita får henge oss med på en time en gang for å proeve det. Kineserne stirrer alltid på oss uansett så de kan jo like gjerne gi de en grunn til å stirre!

Ellers er det ikke mye spennede å skrive om i dag, så ZaiJian

Camilla

IMGP1329.jpgIMGP1334.jpgIMGP1336.jpgIMGP1342.jpg

Skrevet av CamillaS 00:29 Arkivert i Kina Kommentarer (2)

Chinese

Denne uken har vaert en hendelsefylt uke paa Prince Island. Vi har hatt to eventer, den foerste vaar sportsdagen. Alle klassene hadde laget et show med sang og dans og saa var det leker for barna. Men like viktig som aa vise barnas prestasjoner var det ogsaa en annledning for aa vise fram foreign teacherne paa skolen, saa vi ble plassert ved et "aerestgjest" bord med god utsikt over "scenen" sammen med eier av skolen og rektor, mens foreldrene og de andre laererne matte staa.

Saa fikk et par bilder av barna, skolen og kontoret:
IMGP1056.jpgIMGP1057.jpgIMGP1099.jpgIMGP1087.jpgIMGP1167.jpg

I gaar feiret vi halloween, og jeg var paa butikken for aa kjoepe godteri til barna, da jeg fant "PAASKESJOKOLADE!" LOL paaskesjokolade (i oktober) i Kina! Sikkert rester av salget i Norge. Men synes det var saa artig aa se at jeg matte kjeope det!

I gaar hadde jeg ansvaret for fire klasser med 2 og 3aaringer, saa vi lagde halloweenmasker med dem. Saa gikk vi "trick or treat" og gav ut godteri.

IMGP1273.jpgIMGP1265.jpgIMGP1248.jpgIMGP1244.jpgIMGP1209.jpgIMGP1206.jpgIMGP1208.jpg

___________________

Som noen kanskje merket hadde jeg tilgang til facebook en stund denne uken, men nok en gang har proxyserveren blitt blokkert! Saa det ble et kort gjensyn med facebook denne gangen. ;'(

Skrevet av CamillaS 21:06 Kommentarer (0)

Eating with knitting needles..

"You do not sew with a fork, and I see no reason why you should eat with knitting needles."

Vel, quoten i tittelen har egentlig lite aa gjoere med denne bloggen, spisepinner er et redskap jeg er godt vant med naa, men foelte likevel for aa ha denne quoten i overskriften, hadde liknende tanker om spisepinnene foer jeg kom til Kina.

Vel uansett, dette inlegget er om MAT - I - KINA

Maten i Kina er definitivt ikke den samme som der hjemme, ikke en gang kinarestaurantene gir et godt bilde paa hvilke retter som venter en her.

Vel vi har jo alltids de kjente "snacksene" som

  • Hund
  • Skorpioner
  • Lammepenis
  • Biller
  • Larver
  • Snegler
  • Esel
  • Sjoestjerne

Disse kjente delikatessene finner man bl.a. i Wangfujing snack street:
IMGP0657.jpgIMGP0647.jpg IMGP0658.jpgIMGP0654.jpgIMGP0649.jpgIMGP0641.jpgIMGP0650.jpg

Men dette er da vel egentlig ikke dagligdags kost for kinesere, selv om ogsaa disse rettene er noe usedvanlige for norske mager. Ris er essensielt til alle maaltider (frokost, lunsj, middag, man faar aldri nok ris her i Kina) og all maten er veldig oljete. Tofu er ganske viktig og kommer i mange varianter, fra hvite geleklumper til noe som nesten kunne vaert kjoett. Egg er ogsaa noe som kommer i mange varianter, virkelig, det kan ikke beskrives hvor mange ulike eggtyper kineserne har faatt fram. Hva med et svart egg? Eller egg som ligner brun gele?

Engelske menyer er ogsaa et sjeldent syn i Kina, de restaurantene som har bilder er greie nok, men det har ogsaa gaatt en del i blind peking paa kinesisk skrift. Det gjelder aa laere seg ord som ris, nudler, tofu, sau, gris, okse og fisk raskt. Men en gang i blant har restaurantene tilogmed engelsk tekst. Men med kinesernes manglende engelskkunnskaper blir resultatet noen gang litt... merkelig... se for eksempel paa disse menyene fra en restaurant i nord Beijing. Hva er egentlig en gravid loessluppen fisk? Smaker det godt mon tro?

0IMGP0671.jpg0IMGP0673.jpg0IMGP0671.jpg6IMGP0672.jpg

Skrevet av CamillaS 05:30 Kommentarer (3)

Yuyantan park

Parkene i Kina er fantastisk vakre og loerdag tilbrakte jeg og James dagen i Yuyantan park i Beijing. IMGP0985.jpgIMGP0981.jpgIMGP0976.jpgIMGP0974.jpgIMGP0973.jpgIMGP0958.jpgIMGP0970.jpgIMGP0969.jpgIMGP0962.jpgIMGP0956.jpgIMGP0954.jpgIMGP0953.jpgIMGP0951.jpgIMGP0946.jpgIMGP0938.jpg

Skrevet av CamillaS 06:51 Kommentarer (1)

(Innlegg 25 - 32 av 54) « Side 1 2 3 [4] 5 6 7 »