Discovering the Far East

IMGP2698

Shanghai, er en av verdens største storbyer med nesten 18 millioner innbyggere. Rundt midten av 1800tallet ble byen åpnet for internasjonal handel, byen blomstret og ble raskt en av de viktigste handelsbyene I Asia. I tillegg til økonomisk framgang brakte handelen flere utenlandske selskaper og snart begynte internasjonale borgere å bosette seg I byen. Shanghai har I motsetning til resten av Kina hatt en sterk internasjonal inflytelse og har derfor utviklet seg ulikt fra resten av Kina, den har derfor et mye sterkere internasjonalt preg. Som min venn forklarte det:

“Beijing er en internasjonal kinesisk by, men Shanghai er en internasjonal by, som tilfeldigvis er plassert I Kina.”

Når vi annkom onsdag ettermiddag så vi raskt hva hun mente, byen kunne like gjerne vært en vestlig storby, med vestlige bygninger, mennesker og butikker over alt. Vi fikk heller ikke like mange nysgjerrige blikk som vi vanligvis får I Beijing! Men selv med det internasjonale miljøet kunne få snakket noe annet enn kinesisk, men heldigvis var vi forberedt på det, så vi hadde adressen til et hostell på kinesisk. Men etter som vi nærmet oss hostellet vårt I taxien fikk vi raskt en påminnelse om at vi framdeles var I Kina. Etter en halvtime I taxien stoppet den halveis ned en bakgate , ingenting indikerte det var et hostell I området, men taxisjåføren pekte på en bygning, så vi fant ut vi bare måtte gå av og ta det som det kom.

Etter vi hadde betalt og krysset gaten så vi at like ved en søppelhaug var det en rød dør med et håndskrevet “skilt” (les: papirbit) annonserte at Dragon youth hostel var her. Vi hadde adressen til “Innworld youth hostel” men resepsjonisten fortalte oss I svært brukken engelsk at det var en og samme ting.

Vi fant etter hvert ut at hostellet vårt var et renovert jødisk hjem I en av de mest underutviklede delene av Shanghai. Men på tross av det lå hostellet sentralt I byen, like ved et subway stopp, så det var enkelt å reise rundt. Hostellet derimot var ikke I den beste stand, rommet var greit, selv om det var et vindu ut til en gang som alltid sto på gløtt (det gikk ikke ann å lukke det helt), selv om det var et gitter utenfor som gjorde det umulig for noen å ta seg inn var det ikke hyggelig. Og dusjen var et kapittel for seg selv. Det var dusjer I alle etasjene, men de var alle iskalde! Den eneste med varmt vann var den I tredje etasje, og den var tilfeldigvis I det samme lille rommet(ca.1x3m) som et squat toilet, dermed måtte vi stå like ved toalettet å dusje om vi ville ha en varm dusj, og jeg kan fortelle deg at squat toilets fort blir veldig grisete, for folk bommer lett på toalettet! Dessuten var det et åpent vindu, uten gardiner der!

Selv om hostellet ikke var det beste, så var vi I hvertfall sentralt, så vi dro fort ut for å oppleve byen. Vi tok så subwayen til det moderne Pudong New Area, et ultramoderne distrikt som rommer en mengde moderne skyskraper, deriblant Shanghai World Financial Center, verdens tredje høyeste bygning (492 meter) og det kjente Oriental Pearl Tower. Dette området er et bevis på Kinas raske vekst. Distriktet var nemlig før 1990 lite mer enn bondeland, men nye reformer fikk fart på distriktet og nå, 20 år etter er det en nymoderne metropolis! Desverre var opplevelsen litt dempet av alt bygningsarbeidet som foregitt over alt. Byen skal nemlig huse expo 2010, og vi var der kun 100 dager før starten, så hele byen var I arbeid for å få I stand alt til denne begivenheten. Hvor enn vi gikk hørte og så byggingen I gang.

Vi tilbragte kvelden rundt Pudong ved elven, og spiste middag på en tysk restaurant. Det var godt med vestlig mat, selv om prisene var vestlige (68quai for en øl!).

Shanghai er en pulstrerende storby, og vi gledet oss til å se hva den hadde å tilby.

Semesteret er over og det er også min tid i Kina, men vi hadde framdeles nesten to uker igjen før flyet vårt hjem skulle gå, så nå var det endelig på tide å dra ut på reise igjen. Og Nanjing var første stopp!

Nanjing, "Den sørlige hovedstad" ligger på sørbanken av Yangtze elven, et par timers biltur nordøst for Shanghai. Byen har en lang og sterkt historie, den har tidligere vært hovedstaden i flere kinesiske riker og er stedet for historiske hendelser som underskrivelsen av Nanjingtraktaten og Nanjingmassakeren (1937). Nanjing har i det siste opplevd en rask utvikling og er i dag en moderne kinesisk by. På tross av en stadig vestliggjøring og oppblomsting av internasjonale kjeder er byen en vakker og sjarmerende by som stolt viser fram sin kulturelle og historiske arv gjennom templer, musoleumer og museer.
Nanjing er en gjemt østens perle, som enda ikke har fått mye internasjonal annarkjendele fra turistnæringen, men som absolutt bør besøkes.

Vi hadde lenge planer om å besøke Nanjing, men for en eller annen grunn var vi sent ute med å få tak i billettene, en stor feiltakelse som skulle koste oss nattens komfort. Vi har tidligere reist over natten med "hard sleeper", køyeseng i nattoget en overraskende behagelig reisemåte, toget skulle ankomme tidlig søndag morgen, så vi tenkte det var greit å spare en hostellnatt og få en ekstra dag i Nanjing. En god plan, men desverre gikk det ikke slik, sengene var nemlig solgt ut når vi kom oss til billettluken, så dermed ble det i stedet "hard seat" i 11 timer fra Beijing til Nanjing. Hva hard seat er kan man delvis forstå ut i fra navnet, det er et hardt sete, det de ikke nevner er den omtrentlige 90¤ vinkelen og de små setene. Jeg satt kne mot kne med kineseren som satt ovenfor meg gjennom natten, mens radiatoren brant låret mitt fra den andre siden. Overraskende nok fikk jeg faktisk en relativ god natts søvn denne natten, med hodet på bordet sov vi alle fire som delte den lille plassen!

Klokken 6 neste morgen fant togpersonellet at det var på tide at folk voknet, selv om det enda var over 3 timer til vi var framme begynte de å spille musikk, og vi ble vekt av folk som slurpet i seg morgen suppen sin. Men snart var vi framme i byen, og det var et vakkert syn som ventet oss. Hostellet vårt ligger i sentrum omringet av bygninger i klassisk kinesisk stil like ved en vakker elv. Og VÆRET var fantastisk, Beijing nå for tiden er iskald og tørr, men Nanjing var varm 12 gradre celcius var fantastisk for oss, og vil tilbragte mesteparten av dagen med å spasere rundt i byen.

Vi var også heldige med hostellet, Nanjing Sunflower youth hostel var lokalisert sentralt, 5 minutter fra en subway, et dobbelrom ensuite (altså med bad og TV) kostet oss hver snaue 60kr hver pr natt.

Nanjing var Beijings motsetning, her foregikk alt i et avslappet tempo, ikke storbymaset med overfylte subwayer hvor man knapt kan puste og masete kjøpesentrer hvor selgerne nærmest dreger deg inn i butikken, selv om det til kvelden var et yrende folkeliv i gatene, var det aldri like pressende som i Beijing. Vi kunne endelig puste ut. Kanskje opplevde vi byen slik fordi vi var der på ferie, med viten om at vi ikke snart måtte tilbake på jobb, men uansett var det en fin tid. Dagene brukte vi til å se byen, vi leide en båt i en park og kjørte rundt innsjøen i ettermiddagssolen, og spiste kinesiske delikatesser fra gatebodene. Vi besøkte også en massiv nasjonalpark med navnet Purple Mountain (紫金山), selv om vi norske kanskje ikke ville kalt det ett fjell, var det en stor park med mye å se; templer, Sun Yat-sens Mausoleum, Ming tombs og mye mer. På tross av at vi tilbrakte flere timer i parken greide vi bare å se en brøkdel av det den hadde å tilby!

Men alle timene med vandring rundt omkring hadde sin pris, etter den første dagen hadde jeg store vannblemmer under foten fordi sålene mine hadde blitt ødelagt. Takk og pris hadde jeg med meg gnagsårplaster og fikk i tak i ett nytt par sko, så føttene mine kom seg raskt.

Kveldene var også fine, de tilbragte vi i nærheten av hostellet vårt med shopping, selv om jeg hadde lovet med selv at jeg ikke skulle kjøpe mer (jeg hadde allerede nok overvelt å ta med hjem) så oppdaget vi raskt at fristelsen var umulig å motstå, det var så UTROLIG billig i Nanjing, 20kr for sko og 30kr for en genser.

Dagene gikk raskt i Nanjing, og selv om vi gjerne skulle tilbragt mer tid i den sjarmerende byen var det nå på tide å komme seg videre. Så en solfylt onsdag med 18C forlot vi den sørlige hovedstad for den økonomiske hovedstaden; Shanghai!

Alt må ta slutt en gang, og I dag var kinaeventyret over for min del. Det var på tide å vende hjem igjen etter 6 fantastiske måneder I Beijing. Jeg forlater Kina med miksede følelser, det blir helt klart godt å komme hjem igjen, men det er også trist å forlate Beijing, Ikke bare er det vanskelig å forlate gode venner I Beijing, men jeg har blitt veldig knyttet til byen, skolen og og livet I Beijing.

De siste to ukene nå har jeg vært på reisefot, og jeg har sett og opplevd mye, og jeg kommer til å legge ut reiseblogger fra både Nanjing og Shanghai, samt blogger om Beijing og TEFL jobber. Så selv om jeg forlater landet er jeg ikke helt ferdig med denne bloggen.

Tirsdag natt var min og James' siste kveld I Beijing, så vi bestemte oss for å samle noen venner I Manchester Pub for en forvelldrink. Men det ble da ikke bare en drink nå vi først begynte, så vi endte opp med å tilbringe 7 timer I baren og vi kom oss ikke hjem før 4 onsdag morgen. 8 timer før flyet mitt skulle dra. Det sier seg vel selv at det ble en natt uten mye søvn, noe som ikke er helt gunstig når jetlaged og en 18timers reise er det som venter deg neste dag!

Men det var ikke bare søvntunge øyner som ventet oss neste dag, for vi greide det man absolutt ikke bør gjøre når man har et fly å rekke om et par timer... Vi forsov oss! Heldigvis hadde jeg også satt på en senere alarm, I tilfelle dette skulle skje, så selv om det var I siste liten og vi fikk et sjokk når vi så at klokken var 8:00, så raska vi på og kom oss ut av hostellet. Når vi endelig hadde sjekket ut måtte vi løpe for å rekke metroen, så vi tok en “snarvei” . Kanskje burde vi forstå at dette ikke er tiden å prøve nye veier, for vi greide jo selvsagt å rote oss bort I en kinesisk hutong ( gammelt trangt nabolag med mange små sidegar = nernærmest en labirynt). Så kort sagt var morgenen preget av stress. Menvi hadde flaks og kom oss til slutt ut og fra labyrinten og inn på metroen og vi kom oss til flyplassen og fikk sjekket inn I tide!

Selve flyturen hjem igjen er ikke mye å snakke om, En 10 timers flytur og 6 timer I Amsterdam er ikke oppskriften på moro, men det gikk nå greit.

Reisebloggene kommer nok snart, og nå er jeg jo hjemme, så for de som er I Trondheim regner jeg med at jeg møter snart

Zaijian, fra Amsterdam
Camilla

Det er siste dag pa jobb i dag, siste dag som Laoshi i Kina, i hvertfall for denne omgang. Timene gikk utrolig raskt i dag, og elevene var veldig snille med viten om at det var min siste dag (eller mulig xiyangyang klistermerkene mine ogsa var en god motivasjon for dem til aa oppfore seg skikkelig), den ene klassen min ropte "We'll miss you" naar jeg gikk ut av doren etter klassen, og en annen foreign teacher KK skrev "Don't leave us Camilla"paa pulten. Ja, jeg kommer helt klart til a savne skolen, kolliegene mine og selvfolgelig de kjempesote elevene mine, det har vaer laererikt og morsomt (og til tider frustrerende) aa undervise smabarn gjennom disse maanedene, og det har vaert en fin opplevelse. Selv om jeg vet jeg ikke har noe lyst til aa vaere laerer av yrke er det fult mulig jeg reiser tilbake en gang for aa undervise et semester eller to. Men det er i framtiden, akkurat naa holder jeg paa a pakker og gjor meg klar for aa reise igjen, Jeg og James reiser i morgen til Nanjing, en by like ved Shanghai, hvor vi skal tilbringe et par netter. Jeg skal legge meg tidlig i kveld, for i morgen faar jeg nok lite sovn. Togturen nedover er nemlig 11 timer... I sete. Alle sengene var fulle, sa vi skal sitte gjennom natten.. Huffhuff, ikke den beste nattesovnen kan jeg tenke meg, men saa faar vi nok oppleve ting de neste dagene. Etter et par dager i Nanjing reiser vi videre med tog til Shanghai for vi kommer tilbake til Beijing et par dager for vi skal reise hjem.

Vaeret er meldt fint i Shanghai, 21C onsdag i folge vaervarslet, det synes jeg vi trenger naa etter aa ha bodd i isboksen Beijing de siste manedene.

ZaiJian
Camilla

Det er onsdag kveld, og de siste ukene har gått utrolig fort, 6 måneder har gått utrolig fort, og jeg har bare to dager igjen på jobb! Om to uker sitter jeg på flyet på vei hjem til fedrelandet Norge!

De siste dagene har vært travle med pakking og vasking, for å gjøre leiligheten klar til avlevering. Pakking er ingen enkel sak, jeg har 3 ganger så mye som jeg kan ta med meg hjem, så jeg må nok legge igjen en del her i Kina, og det til tross for at jeg i dag var på postkontoret og sendte hjem en god del. Pakken besto for det meste av klær, sko og bøker og reiselasset mitt ble nå 15kg lettere for omtrent 500kr! Ikke værst det, med tanke på at 1kg overvekt på flyet er hele 350NOK! Men selvfølgelig sendes denne pakken med båt til Noreg, noe som tar sin tid, men så lenge den faktisk kommer fram er jeg fornøyd!

Heldigvis har vi leiligheten fram til den 26. januar, dagen før vi reiser, så vi kan legge igjen kofferter og resten av reiselasset i Beijing mens vi er på reise. Fredag er jo som sagt siste arbeidsdag, så lørdag reiser jeg og James ned til Nanjing og videre til Shanghai for et par dager. I følge yr.no er det meldt hele 21C neste onsdag i Shanghai! Det vil være en temperaturøkning på 30C fra det vi har her i Beijing for tiden, det er faktisk varmere enn jeg har det på stuen min nå! Håper inderlig værmeldingen spår sant. Trenger så sårt litt mildere temperaturer nå I følge det jeg ser på nyhetene hjemme er det ikke akkurat noen varmebølge jeg kommer hjem til i Norge heller.

Vel bloggene blir kanskje litt uregelmessige framover nå, men oppdateringer skal det bli, og snart er jeg hjemme og kan fortelle dere (trondhjemminger) selv hva jeg har opplevd

Bùjǐu jiàn 不久见
(Ser deg snart)

Camilla

I have had a few requests about how I manage to acess the blocked sites in China. There are several solutions out there, so I will mention some different options, as proxys, websites allowing access often gets blocked after a while.

The Great Firewall of China is an infamous “security network” keeping mainland Chinas internett under strickt monitoring by the government. The “Golden Shield protection” as the gov wants to call it, is protecting Chinese interessts, by blocking a number of sites containing “unwanted information”. Generally this is sites such as youtube, facebook, twitter, blogging sites, social networking sites etc. that allows an easy and rapid spread of information (about chinese affairs) to a large public. To the Chinese government this poses a threat, China is under strict sensorship by the government, and the massive flow of ideas, news and contact across the borders can threaten the Chinese governments hold over the people. So China has choosen to sensor certain sites reducing the chinese peoples internett opportunities.

This of course is a huge violation of the freedom of speech, a basic human right, and is a right pain in the but for foreigners visiting China. So here is it: step by step how to get past the great Chinese Firewall!

Hotspotshield and other VPNs

My personal favorite, and the most stable and complete way to get around the blocking is using a VPN (a Viritual Private Network). This is a private network that exist on top of the main network( in this case the chinese network) using the internet to connect remote sites or users together. The original use was to allow easier connection for companies with offices and employers spread over a vast geographical distance. But a VPN can also be used to get past blocked sites in China and elsewere.

I use hotspot shield, a free VPN for windows and macs. Its been working splendedly for me, though I have heard some people have had problems. But this is defintaely worth a shot. You simply download the program and once you wish to use it you click Privacy on, and it connects you to the network, allowing you access to any site. HSS is good, but it does sometime need a few tries to connect, though it mostly works well.

There are also several other paying VPN services out there. These are built on the same principle as HSS, but can provide better stability and preformance etc. I have never used a paying VPN, so I can't recommend any, but I can mention a few: Lancom, Prosafe etc. But you should look around yourself, and see what suits your needs.

Online Proxy Connections

If you don't want to download anything there are a few online options, though these are highly ustable, and often gets blocked within weeks of emerging and will not grant you full access to the features of the sites. Youtubeproxy.com, froxyme.com, onlineproxy.net are some of these sites, but as the lifespan of these sites are short, you should look up a few possibilities (preferably before going to China, as information about them can be blocked).

I hope this article was helpful, if you have any questions just leave me a comment.

Som kjent er jo spisepinner det viktigste bestikket i Kina. Spisepinnene kan fore sin historie nesten 4000 år tilbake i tid til Oldtidens Kina. Det enkle redskapet står framdeles sterkt i Ost Asia og i Kina kastes årlig 45 milliarder spisepinner. Man tenker kanskje ikke at spisepinner kunne være så farlig, tenk i forhold til vaar egen kniv og gaffel virker to pinner ganske harmløse. Men i Kina er faktisk skader pga. spisepinner et problem. Folk faller paa pinenne og skader seg. Dette er saa vanlig at noen leger faktisk spesialiserer seg innen spisepinneskader!

Dette var heldig for lille Li som nylig falt med en spisepinne og kjoerte den opp i nesa og inn i hjernen. Foreldrene som var fra Shandong provinsen maatte kjoere 10 timer for aa frakte han til Bejing, hvor spesialistene kunne opperere ut spisepinnen!

Om dere har følgt med på nyhetene der hjemme har dere kanskje fått med dere hva som skjer i Beijing for tiden, Søndag opplevde vi et tungt snøfall som varte ut dagen, og kledde Beijing i et tykt fint snølag. Hjemme i Norge hadde nok dette skapt problemer og forsinkelser, men her i Beijing , hvor de ikke er vandt til denne mengden snø, har alt stoppet opp, og SKOLENE STENGES!! =) Denne gladnyheten betyr at jeg får en litt lengre nyttårshelg i år.

Jeg og James tilbrakte nyttårshelgen i Tianjin, en kystby 120 km fra Beijing. Etter å ha tilbragt et par koselige dager her skulle vi reise hjem søndag, men da vi våknet var byen allerede svøpt i et tykt snølag, og vi skjønte at det å reise hjem kunne vise seg problematisk. Heldigvis reiste vi tidlig fra hostellet, så Tianjin trafikken var ikke spesielt problematisk, men togstasjonen var et kaos, og toget vårt ble forsinket. Tilslutt begynte toget å gå, men ettersom vi nærmet oss Beijing så vi at også Beijing hadde opplevd morgentimenes snøbyger, men det som mer bekymringsmessig var, var det at vi så flere motorveier utenfor byen hadde blitt stengt pga. snøen. Vi er nemlig avhengig av disse vegene for å komme oss hjem til Liangxiang, en av Beijings forsteder, hvor vi bor! Men heldigvis var motorvegen vi tar framdeles åpen, selv om trafikken gikk ekstra sakte i dag og vi så flere nestenulykker og ulykker, så kom vi oss hjem etter to kalde timer (vanligvis tar turen under en time) på bussen.

Men i dag har vi fri, skolene er stengt, så trenger ikke undervise i dag

Tianjin opplevde også snøfall i morgentimene


Snøfallet fortsetter på vei til Beijing

Snøfall over Military museum søndag

Mandag var det slutt på snøbygene og solen skinner over Beijing