Kunsten å leve i Kina

Greatwall

Det er vel ikke videre overraskende nyheter at norge og Kina er ganske ulike land, og enhver som reiser til kina kan vel tenkeseg at man maa forvente seg et kultursjokk. Spesielt de av oss som har forsoekt aa bo og jobbe i dette landet har nok merket at forskjellene lett gjoer kan gjoere tilvaerelsen vanskelig og forvirrende for begge parter. De fleste har vel et eller annet de forbinder med Kina, enten det er kvinner i silkekjoler og straahatter, kinesisk kalligrafi osv, og kulturen har forandret seg kraftig de siste årene. Og selv om mange prøver å forberede seg på oppholdet gjennom å for eksempel lese guidbøker og lignende er det vanskleig å være forberedt på hvordan det faktisk er i Kina. I tillegg kan din opplevelse av landet være svaert ulikt ettersom hvor man reiser og hva man gjoer.

Så jeg oensker aa fortelle litt om det jeg har opplevd her i Kina. Det har vært mange inntrykk gjennom de siste månedene og det er vanskelig å få uttrykt det godt skriftlig, man må nesten være der for å virkelig forstå situasjonen, men jeg skal forsøke så godt jeg kan å formidle noen av kinaopplevelsene mine.

Det er helt gresk for meg

De fleste kjenner sikkert til dette ordtaket som beskriver en vanskelighetene med aa forstaa et annet spraak, men jeg er ganske sikker paa at de fleste kan vaere enige i at aa prove aa kommunisere paa kinesisk erlangt vaerre. For de fleste kineserne kan lite annet engelsk enn "hellow, haw ale yu? I'm fine sank yu how ale you?". De lokales manglende engeskkunnskaper overrasket meg veldig, selv om jeg viste at situasjonen var daarlig var jeg ikke klar over akkurat hvor ille det var(og dette er i selveste hovedstaden Beijing!). Saa kommer du til Kina maa du bare finne deg i at du maa offre din stolthet og proeve deg fram paa kinesisk, karakterene kan du bare glemme, aa faa noe brukbart ut av dem tar aar med studier, pinjing er til litt mer hjelp, dette er kinesisk skrevet fonetisk med latinsk alfabet, men sannsynligheten for at du greier aa uttale dette riktig er liten, for mandarins toner er ikke helt enkelt aa faa dreisen paa for eksempel kan stavelsen "ma" bety mor, sesam (froe), hest eller vaere et banneord! Saa ofte er det lettere aa bare vise de kinesiske karakterene (en ordbok eller frasebok er utrolig hjelpsom).

Må man så må man

Kina har en del spesielle skikker som de fleste utlendinger som besoeker kina ikke vil sette pris paa, og du tror kanskje dette er noe som tilhoerer "landsbygda" men det vil overraske de fleste hvor mye av dette som ogsaa er vandlige syn i storbyene som Beijing.

for eksempel harker folk hoeyt (virkelig hoeyt) og spytter hvor enn de er (paa gaten, i bussen, i en restaurant...) denne hoeyst merkbare skikken er noe som vil vemme meg hver gang jeg hoerer det, selv om jeg boer ha blitt vandt til lyden jeg hoerer hver dag.

Men det som værre er er barnas bleiekultur, eller lettere sagt mangelen på den. Dette var noe jeg var helt uforbredt på når jeg kom til kina, at barn I bleiealderen slettes ikke bruker bleier, de har heller valgt å designe buksene med åpen bak så de kan gjøre sitt fornøyige og foreldrene trenger ikke bekymre seg for bleieskift! Og man (vel barn da) får stort sett gjøre fra seg hvor enn de ønsker, på gaten, på shoppingsenter, på toget... her er det fritt fram!

Arbeidsdagens utfordringer

Å jobbe med kinesere kan være svært utfordrene, ikke bare er språkbarriæren et prominent problem, men I hele foretningskulturen er ulik. Nå skal jeg ikke si jeg vet mye om den, men et par ting har vi sett og merket er fellestrekk når man arbeider med skolene våre. I vesten er vi ganske glade I avtaler, tidsfrister og timeplaner og vi holder oss for såvidt til de. Men her er alt mye mer “up in the air” . For eksempel fortalte min tidligere lærer her om en hendelse på hans skole et par år siden:

Det var tidlig søndag morgen han ble vekt av skolekontakten sin som sa han måtte komme med en gang. Han hadde vært ut kvelden før og kommet tilbake bare timer tidligere, Fortumlet tok han på seg klærne og ble med kontakten sin til en bil. Etter et par timers kjøring kom de fram til destinasjonen og først nå fikk de vite hva de skulle: holde et foredrag om Australsk kultur forran et hundretall universitetstudeneter. Helt uforbredt... Med en liten hangover...

Nå jeg har ikke opplevd noe så ekstremt, men det gir en ide om hvor uforutsigbart Kina kan være. Vår kinesiske samarbeidspartnere ser ofte ikke nødvendigheten med å si fra på forhånd, for eksempel kom kontakten min inn I timen min en dag og sa:

“når kan du være ferdig med timen? Kanskje du kan avslutte timen din nå? Så kan du gå ned I skolegården og vise barna dansen vi skal danse søndag!?”
“ Uhm... hva? Dansen? Hvilken dans?”
“ Chacha dansen, kom nå, KK kan den, du må stå forrest sammen med KK og Ed og lære den til babyene”
“ Men jeg kan den ikke...!”
“ Ja stå der, OK vi filmer dere nå, og tar bilder”
“Men.... hæ?”
Musikken starter og jeg prøver famlende å henge med KK etter som han danser trinnene til sangen.

Dessuten trenger kineserne mye motivasjon og påminnelse før noe faktisk blir gjort, noe jeg desverre har merket godt siden jeg har hatt en rekke problemer med internett, og badet. Så samarbeidet med kineserne er ofte forvirrende, frustrerende og langsomt.

Hold hode høyt

Stolthet er en viktig sak som spiller en avgjørende rolle I kinesernes dagligliv. Denne trangen til å beskytte sin stolthet er så sterk at hvis man for eksempel spør en kineser om vegen, og han ikke vet det vil han heller late som han vet det og gi deg feilinformasjon enn å innrømme han ikke vet det. Litt værre blir sakene når det er snakk om alkohol, som kjent tåler ofte ikke kinesere alkohol, dette er genetisk bestemt, og vanlig over hele asia. Motsigende nok er kinesiske spiriter sterke saker 50+ % er vanlig, dette skaper noen ganger problemer. For eksempel på banketter o.l. For kinesisk skikk er at om noen skåler(ganbei) må alle drikke, og glassene blir kontinuelig fylt opp. Frastår man fra å drikke er ikke dette bare en fornærmelse mot de andre men utrolig flaut for deg selv. Resultatet har vi sett flere ganger på restauranter, døddrukne kinesere bæres sovende ut av bankettrom på restauranter. Faktisk går dette noen ganger så feil at folk drikker seg til døde. Alt for å bevare stoltheten!

Some privacy... please?

Beijing er en av verdens raskest voksende byer, og per dags dato er befolkningstallet opp I over 17 millioner, med en befolkningstetthet på rundt 1050personer pr kvadrat km er det trangt om plassen. Hjemme I godeste Norge derimot har vi godt med plass for våre nær 5millioner innbyggere, med bare 12 personer pr kvadratkilometer, så forskjellen er svært tydelig mellom disse to landene. Når så mange bor så tett får man selvfølgelig et helt annet syn på privatliv. Mens vi I Norge er godt vandt med å kunne beske oss I vår egen private sfære er kineserne vandt med mer intime kår. Dette vises for eksempel I klasserommene hvor det er vanlig med minst 50 elever I hvær klasse (uten at klasserommene er større enn de norske), butikker, busser, subwayer og andre offentlige plasser er som oftest overfylt, noe vært et nyhetsværdig kaos I norge er her daglidagse situasjoner. Så det er ikke vanskelig å forstå at privatliv har en litt annen betydning her. Går man for eksempel på offentlig toalett er det vel ikke så farlig om det er dører eller avlukker som skiller hvert toalett, er det? Man kan vel like gjerne spare plass og gjøre vårt fornødige sammen? Og presser vi oss litt sammen kan vi nok få plass til 100 mennesker på en vanlig buss, ikke sant? Som utlending blir man også et spennende syn for kineserne og de er slettes ikke redd for å stirre, ta bilder og ta på ikke-kineserne. Storby innbyggerne er mer vandt med å se utlendinger, men for turister fra landsbygda er det å møte en vestlig person nesten feriens høydepunkt, og de er ikke redd for å presse kameraet sitt I ansiktet ditt eller stille seg opp med deg for et bilde. Stor stas med bilde av en gulhåret blåøyd person I fotoalbumet. Slik oppførsel ville vært sett på som uhøfflig og upassende her hjemme, så når man først kommer til Kina kan dette være ubeheagelig for oss som er ikke er vandt med slik oppmerksomhet!
I Norge rundt denne tiden begynner juleshoppingen virkelig å tar av, og mange vemmer seg over det kaoset som oppstår I de overfylte butikkene og kjøpesentrene, men for en kineser ville nok en slik situasjon blitt sett på som helt vanlig dag. Norge I vanlig tilstand ville nok virket skremmende tomt I sammenligning. Kanskje er dette hvorfor vi ofte ser asiatere reisende I større turistgrupper når de beveger seg ut av kjente kår?

-------

Vel denne bloggen viser noen av de utfordringene og ulikhetene man møter I Kina, men vær klar over at dette er en sterk generalisering av Kina. Jeg poengterer bare visse karaktertrekk jeg og andre vestlige har lagt merke til under oppholdet I Kina! Har dere spørsmål er det bare å skrive dem.

-------

ZaiJian
Camilla