Reiseblogg fra Travellerspoint

august 2009

Then out into the real world...

De neste 5 manedene

Onsdagen var dagen vi endelig skulle faa vite vaare placements, altsaa hvor vi skal undervise, hvilken aldersarsgruppe og hvem vi reiser med! Hele gruppen var veldig spente placementen har stor betydnng for hvordan man opplever de neste manedene!Og selv om de paa TTC insisterte paa at selv om man ikke faar foestevalget ville vi faa en fin tid tenkte majoriteten med frykt:


"Hva om jeg blir plassert i indre mongolia med en person jeg ikke liker?"

Klokken 1800 sto hele gruppen rundt oppslagstavlen. Jeg er vanligvis en ganske avslappet person, men den dagen var jeg virkelig nervos, og naar klokken tikket videre 18:01, 18:05, 18:10 ble gruppen mer og mer irritabel og nervose... HVorfor kom de ikke med listen? Hver gang noen gikk inn eller ut av doeren til kontoret holdt hele gruppen pusten... Naa kom det? Men nei, vi matte vente til 18:20 foer noen endelig kom ut med listen...

Hele gruppen loep bort til tavlen, jeg var en av de foreste der, jeg fant fort navnet mitt, og saa... INGENTING... Hvor navnet paa skolen skulle ha staatt var en enkel beskjed:

"Please see Solaro at 13:15 tomorrow in room 311"

Vi hadde blitt advart tidligere om at dette kunne skje, men allikevel var skuffelsen stor. Slapp av jeg har bestaatt kurset, det var ikke noe farlig... Vel jeg faar vel forklare situasjonen: I Kina har vi noe jeg liker aa kalle "kinatid" det betyr at tiden ikke gaar normalt som i resten av verden. 5 minutter kan plutselig bli 2 dager og kineserne liker aa ta sin tid naar de skal gjoere noe, tidsfrister er et fremmedord... Dette betyr da at onsdag kl.18:00 var det 30 inteerns som ikke hadde plassering, meg inkludert... Dette er noe som skjer hvert aar, men dette semesteret var det spesielt mange, delvis siden svineinsluensa har gjort skolene mindre villige til aa ta imot utlendinger! Vi fikk vite at vi maa bli i Beijing en stund til, ingen visste naar skolene ville svare, det kunne vaere samme kveld, eller like gjerne to uker foer vi fikk svar...

Heldigvis tok det ikke to uker, fredag kveld under middagen ble jeg og ei tysk jente bedt om a bli med utenfor. Der var en representativ fra en skole i Beijing som gjerne ville moete oss foer de tok den endelige avgjoerelsen, og loerdag kveld fikk jeg plaseringen bekreftet: Jeg blir i Beijing.

OK la oss ta en rask introduksjon:
Skolen jeg skal undervise paa heter Prince Island English Kindergarten og er lokalisert like utenfor Beijing. Det er som navnet indikerer en "barnehage" og jeg skal undervise barn i alderen 3- 7 aar (De begynner paa skole naar de er 2 aar her i Kina). Jeg er plassert med ei tysk jente kalt Anita, jeg kjenner henne ikke spesielt godt, men vet hun er soet og grei, saa tror nok vi skal faa det fint sammen, og uansett er det flere som bor i og rundt Beijing saa vi skal nok alltids faa moett andre ogsaa!
Les mer her

Saa er jeg fornoeyd? JA! Skulle gjerne ha blitt plassert i Soer-Kina, men jaja, Beijing har mye aa tilby og jeg skal helt klart besoeke andre fra programmet i loep av semesteret. Jeg kan tenke med at noen undrer seg hvordan det skal gaa med meg og barnehagebarn, men etter treningen var det foerstevalget mitt for mange grunner:
- Korte timer max. 30minutter
- Sma klasser max. 30 elever, men sannsynligvis mindre. I eldre klasser er 50 elever gjennomsnittet, men du kan risikere aa faa strorre grupper!
- Sovestund! Barna har en to timers sovestund midt paa dagen!

Jeg er framdeles paa universitetet, og skal flytte til skolen i morgen eller tirsdag, men mange har allerede reist til sine plasseringer. Loerdag morgen begynte de foerste aa reise, og jeg kan fortelle at det er veldig trist aa ta forvell. Jeg har faat saa mange gode venner, men naar de reser til Indre Mongolia og Soer-Kina opp til 24 timer unna, og hvem vet om vi noen gang vil se hverandre igjen? Huff ja de siste dagene har det vaert mange felte taarer i gruppen. Naa er vi 16 igjen paa campuset, og gruppen blir stadig mindre, og det er en merkelig atmosfaere her naa... Men vi gjoer det beste ut av det, og naa skal jeg paa shopping igjen:)

Som alltid oppfordrer jeg dere til aa skrive kommentarer eller sende meg en mail. Facebook er framdeles blokkert, saa lite nyttig aa skrive noe til meg der!

ZaiJian

Camilla

Skrevet av CamillaS 22:49 Arkivert i Kina Kommentarer (1)

Pop in those earplugs ma, it's time to sing!

Karaoke i Kina

Karaoke har for en eller annen grunn blitt veldig populært her i Asia, og Kina er intet unntak. V måtte jo selfølgelig prøve det! Så torsdag dro vi til KTV, et massivt karaokekonsept i Beijing sentrum hvor vår gruppe, altså de fleste TTC deltakerne, fikk et stort rom med skinnstoler, store flatskjermer og selfølgelig en scene hvor mikrofonene sto klare. Jeg gikk rett til ølsalget (det er absolutt ingen mulighet for at jeg synger forran 100 mennesker edru!) og middagsbuffen for å psyke meg opp. Ikke lenge etter at jeg kom tilbake med maten min kastet de første britene seg over mikken. Noen av de hadde nemlig drukket på forhånd, så de var i god form på dette tidspunktet. Sekunder etterpå hylte de «Human» av «the Killers» og fra da av gikk sangene på løpende bånd med forsøk på å immitere Aqua, Britney, Michal Jackson osv. I begynnelsen passerte mikken for det meste mellom (de halvfulle) britene, men publikumet sang med, og snart begynte resten også å henge seg på, og rommet var virkelig i stemning.

Mikken passerte nå fortløpende mellom folk, og de fleste fikk prøve seg på scenen en gang. Etter hvert sang alle med og scenen og de fire mikrofonene ble delt mellom et tjuetals artister hver gang! De neste timene kunne man høre «I will survive», «I'm a barbiegirl», «uptowngirl», Titanic sangen og lignende fra salen vår. Faktisk hadde de Basshunters «Now that you're gone», altså den engelske versonen av Botten Anna, så svenskene og nordmennene samlet seg på scenen og hylte «Jag kjennar en båt...». Selv om jeg (som jeg regner med alle andre er) er ufattelig lei sangen passet den perfekt der, og vi hadde det kjempegøy på scenen, selv om resten av TTC ikke forsto hvorfor vi ikke sang den riktige (engelske) teksten som ble visst på skjermene!

Karaoke er supert som vors, og alle var virkelig i stemning når vi begynte å pakke sammen i 11tiden. Fredagen hadde vi ikke normale leksjoner (aktivitetsdag nærmest) så vi bestemte oss for å gå ut. Vi tok derfor en taxi til Ho Hai og møtte noen briter på «Manchester Pub» hvor vi satt en times tid med drinker. Vi prøvde etter hvert å finne en nattklubb, men det var lite liv i området, så vi dro hjem i 1tiden.

Uansett hadde vi det utrolig artig denne kvelden, og er man i Asia bør man helt klart prøve ut karaoke, og selv om man ikke kan synge (det er jo da det er artig) så er det er så lett å bli revet med den entusiasmen som opprtår blant gjestene! Her er en liten video av programmet hvor et par deltakere prøver seg på Britney «...»

http://iesglobal.com/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=47&Itemid=146

Flere bilder kan dere se paa

Skrevet av CamillaS 03:59 Kommentarer (0)

That's China for ya!

Sammendrag fra de siste ukene

Oi det er visst veldig lenge siden jeg har oppdatert bloggen min nå, og jeg vet det er mange som venter på nytt fra Kina, så her kommer et lite sammendrag fra den siste halvannen uken.

Torsdag 06.Juli var jo som dere sikkert vet siste dag I karantene for meg og resten av TTC interns, og vi bor nå på UIBE (nevnt I en tidligere blogg). UIBE er en stor skole og campus området er som en liten by inngjerdet av en mur med fire innganger, alle bevoktet av vakter! Området er veldig trivelig, med små “parker”, sportsbaner, leiligheter og en butikk, også leilighetene er fine. De er ganske store og vi deler fire jenter, forhåpentligvis skal jeg få opp en video av leiligheten vår og UIBE i nærmeste framtid.

Leksjonene har nå begynt for fult og vi har leksjoner fra 0845-1700 (med lunsj og studietime). Leksjonene skal forberede oss på lærerjobben, så de innebærer bl.a. Lesson planning, how to teach; writing, speech, listening etc. I tillegg har vi mandarintimer og kultur studier. Mandarin er interessant, ikke bare fordi vi lærer kinesisk, men også fordi det gir oss et innblikk I hvordan kinesiske lærere er- måten de underviser er svært annerledels enn den vi blir opplært i og er vant med fra de norske skolene. Så hvordan går det med mandarinen min spørr du? Vel ikke såå bra akkurat, utenfor timene har jeg I det siste vært lite motivert til å lære mandarin, så har ikke lært spesielt mye I det siste, men man får da likevel noe inn når man står midt oppi det... Til min lettelse fant jeg ut at jeg ut at jeg ikke trenger å lære cantonese (en annen “verson” av kinesisk), selv om dette er den mest utbredte språket Sør-Kina snakker alle også hovedspråket mandarin!

Men selv om leksjonene er interessante og krevende er det sosiale aspektet ved dette programmet fortsatt viktig! Vi har nå endelig forenet de to hotellene (gruppen var delt opp i“high risk” og “low risk” areas over to hoteller). Hotell A besto I stor part av briter men det er også en del svensker, tyskere og en lett spredning av andre nasjonaliteter. De nye er veldig greie, (alle på programmet er det faktisk jeg kan ikke si det er noen jeg direkte misliker) og vi kommer godt over ens, men jeg merker helt klart at situsjonen er annerledels nå når vi møtte dem I forhold til de første dagene her. På hotellet var alle åpne og alle snakket med alle, vi måtte det; få kjente noen fra før! Men nå, vel vi har på en måte “gruppert” oss, med vennegjenger, og man har ikke den samme åpenheten. Hvor jeg før ikke ville nølt med å sette meg med ukjente ved frokostbordet oppsøker jeg heller mine nærmeste venner her. Og jeg vet det er det samme for resten. På en måte er jeg glad for karanteneperioden, siden den gjorde at vi formet sterke bånd. Jeg tror ikke det er i mange situsjoner man blir så gode venner på så kort tid. Men som sagt er gruppen splittet I den forstand at de to hotellene som oftest holder seg til sine.

Vi har også fått tid til en del sightseeing, både gjennom TTC og på egen hånd. Gjennom TTC har vi bl.a. Besøkt den Kinesiske Mur, Ming gravene og OL byen. Den kinesiske mur var helt klart min favoritt den dagen. Vi reiste tidlig (oppmøte 0600!) til Badaling, en av de mest kjente delene av muren. Vi var der I 9tiden, men allerede var et mylder av turister på og rundt muren. Jeg ble litt overrasket over mangelen på vestlige turister, bortsett fra vår gruppe så jeg kun to vestlige! Så vi skilte oss ut ganske kraftig og fikk en del oppmerksomhet fra kineserne. Som jeg nevnte I en tidligere blogg kan kineserne være ganske rett fram med sin nysgjerrighet og stirret gjerne åpenlyst på oss. Vi ble også bedt om å bli tatt bilde av flere ganger! Muren var ganske overfylt (til dels vår skyld siden vi ved en feiltakelse gikk til den delen av muren det var flest folk), det er varmt og trinnene kan være ganske bratte til tider så vi ble ganske varm under trøya i løp av turen. Men det var allikevel en fin opplevelse; området er vakkert og muren er virkelig fascinerende så det var helt klart en fin opplevelse!

Vi har også foretatt en del sightseeing på egen hånd, bl.a. i dag var jeg og en venn i den forbutte by! Å besøke den kjente attraksjonen er så og si noe man må gjøre når man er i Beijing, men personlig har jeg litt lunkne følelser ovenfor stedet. Ikke misforstå meg; attraksjonen er vakker og storslått, men området var overfylt og man må sloss med hundretusner av turister for å se noe! Men jeg er allikevel glad jeg dro!

Sist lørdag var vi også ute på sightseeing, denne gangen hadde vi møtt noen kinesiske studenter som ville vise oss byen! De tok oss til Ho Hai (aner ikke hvordan det skrives, men uttalen er i hvertfall noe slikt) et område rundt en innsjø, der gikk vi rundt i flere timer, så i vinduene, shoppet litt osv. Happy (studenten som snakket best engelsk) trener kampsport, bl.a. kung fu og tai chi og han og vennene var veldig koselige, de fortalte oss om byen og hjalp de som skulle kjøpe noe med prutingen (det hjelper alltid å ha med en kineser!). Siden de hadde vært så snille inviterte vi de med på middag og vi fant en fancy restaurant i toppen av et kjøpesenter hvor vi leide en privat lounge for vårt selskap. Det var virkelig fint der. Vi fikk leksjoner i kinesisk matetikk, det var for det meste ting vi visste fra før, så det var ikke noen stor utfordring å spise med dem. Men de har som kjent et annet syn på mat, så når vi ble servert snegler, fiskesuppe med fiskehode og kyllingføtter m.m. ble det ganske mye latter rundt bordet! Men kineserne forsto ikke helt hvorfor vi lo, ”what's so funny?” spurte damen, ”It's only food!”. Vi forklarte at dette ikke var hva vi var helt vant med, men vi spilte med og både kyllingføttene (skal gjøre at du løper raskere), fiskehjernen (gjør deg smartere) og sneglene (er ikke slimete men ganske sterke; litt krydderaktig smak) gikk med! Og hva ble prisen? Jo en 14retters (i Kina kjøper man mange enkeltretter som alle forskyner seg av, på en måte buffet) middag for 14 stykker i privat rom ble 30NOK på hver! Hen hao! (veldig bra!)

Kina har selvfølgelig også mange muligheter for Shopping<3 På markedene her er det pruting som gjelder, så akkurat pris kommer jo egentlig ann på deg selv og dine prutevner, men man kan trygt si at det er mye billigere her enn hjemme, og markedene har et godt utvalg av...ALT! Men (ekte) elektronikk er svært dyrt, det er vestlige priser og gammle utgaver av det meste! Så selv om det også her er mulighet for pruting vet jeg at jeg ikke skal kjøpe noe slikt her!

Vår nyvunnete frihet gjør at vi har stadig strørre kontakt med lokalbefolkningen og jeg ser nå helt klart behovet for engelsklærere! De fleste snakker lite eller ingen engelsk og de som kan noe(tilogmed de med universitetsutdannelse) mangler mye for å virkelig kunne holde en samtale. De fleste har problemer med å si de mest grunnleggende ting, og babler derfor i vei på kinesisk. Men de er da veldig hjelpsomme og alltid villige til å prøve å hjelpe oss om det skulle være noe!

Beijing er som dere vet veldig forrurenset, men den siste uken har været faktisk vært ganske bra, vi kunne faktisk at himmelen er blå, solen skinte sterkt over oss og når kveldingen kom så jeg faktisk et par stjerner (Faktisk første gangen jeg har sett stjerner i Beijing)! Så jeg tilbrakte dagene med finvær ute, men jeg kan love deg det var VARMT! Ifølge de hjemme har Beijing ligget på 30tallet den siste uken, og med solsteken i tillegg rant det nærmest av oss til tider! Men jeg merker også at jeg takler varmen på en annen måte enn jeg har gjort før. I dag for ekssempel var en ganske kjølig dag, ikke det at jeg frøs altså, men det var behagelig, og fikk vite at det var 30C,, det var riktignok overskyet men uansett! 30C ville jeg tidligere sett på som en ufattelig høy temperatur, og fankern heller om jeg orker å gjøre noe i den varmen, men her må jeg gjøre det og det er UTEN AIRCONDITION!! Airconditionen i klasserommet virker jo selfølgelig ikke(den blåser varm luft), så rommet blir kokende i løp av dagen. Så vi åpner da et vindu og lager vifter av papiret når det bliver som værst. That's China for you... Men det går faktisk greit, det er ikke så ille som man skulle tro. En av de tingene man lærer på programmet er å ta ting som det kommer her i Kina, kort sagt er ”kinatid” er litt mer, ehm... fleksibel, enn her hjemme og man bør like så gjerne gå ut i fra at teknologien vil svikte deg når du trenger det som mest, så man må alltid ha en reserveplan!

Så hvordan går det der hjemme? Jeg er sjeldent på norske sider så vet veldig lite om verden utenfor Beijing for tiden, for alt jeg vet kan Norge nå være republikk!? Så please oppdater meg;) Send meg en mail eller kommenter her og si hva som skjer i verden og hos dere!

Zai Jian

Camilla

Skrevet av CamillaS 03:31 Kommentarer (0)

I en boble i Beijing

Ni Hao alle sammen! Jeg vet det er mange som venter pa bloggoppdateringer. Jeg har det ganske travelt her i Beijing, og pga. dataproblemer har det vaert vanskelig aa faa skrevet noe. Jeg sitter naa pa en venns data, og rekker desverre ikke a skrive noe utfyllende blogg om tiden her i Beijing, jeg skrevet en del paa min data, man törr ikke overföre det til denne, för jeg vet hva som er problemet med min (vil ikke overföre virus til noen andres data!) Sä dere fär nok vente en stund, men det kommer etter hvert.

Men kan gi en rask oversikt over livet her i beijing. Vi er nä endelig fri fra karantenen (siste dag var en uke siden..) og har fätt oppleve mye av Beijing pä den tiden. Har vert til the great wall, drum tower, shopping, spist Peking Duck, og JEG HAR SPIST SNEGLE, noen kinesere kjöpte det til oss!!!

Karaoke er veldig populärt her i Kina, og i gär var vi pä KTV! Det var utrolig artig ä bröle inn i mikrofonen

Vel skal pä shopping nä. Skal oppdatere sü raskt som mulig!

I mellomtiden kan dere se her; http://www.iesglobal.com/index.php?option=com_content&task=blogcategory&id=47&Itemid=146

er litt av hvert fra programmet!!!

ZaiJian!

Skrevet av CamillaS 22:43 Arkivert i Kina Kommentarer (2)

Kina

Livet går sakte videre her i Kina, og selv om dagene framdeles virker lange i karantenen har vi endelig begynt leksjonene! Classroom manegment, vocabulary, speaking og pronounciation skal lære oss hvordan vi skal takle lærerjobben og hva som forventes av oss innen de ulike feltene. Timene er intensive og lærerike og jeg føler nå jeg får en bedre ide om hvordan jeg skal hjelpe kineserne. Måten undervisningen foregår på nå gjør det vanskelig for elevene å faktisk bruke engelsken sin; de pugger ord og samtaler type:

”Hi, how are you?”
”Good thank you, and you?”

Så de kan kun dette svaret! Dessuten foregår nesten all engelskundervisning på kinesisk, så de blir ikke vant med å bruke engelsken. Mange engelsklærere snakker faktisk ikke engelsk, og blant de som gjør det er det få som har korrekt uttale, godt ordforråd og en god flyt i språket. Ting som hvilke stavelser som vektlegges er noe som kommer mer naturlig for oss, men det kinesiske språk har ikke den samme endringen i tonefallet og det blir dermed vanskelig for kinesere å forstå denne forskjellen. Og siden de mangler den grunnleggende forståelsen for språket kan de ikke benytte det så fritt som oss. Og det er det vi er her for; å hjelpe dem forbedre den muntlige engelsken. Vår jobb er egentlig som lærerassistenter, men vi kan få en mye mer sentral rolle i klassen. Vi kan måtte stå for stort sett alle deler av undervisningen unntatt grammatikk. Men dette vil variere som alt annet. I Kina må man bare ta det som det kommer!

Vi har ikke hatt mer mandarinundervisning, men jeg og noen andre deltakere har begynt egne studier for å få et forsprang. Mandarin er absolutt ikke lett, men jeg føler det går framover, sakte men sikkert. Og jeg var i ekstase når jeg forsto damen vi snakket med når hun sa:

Gammelt kinesisk hår

Hvem skulle tro man kunne bli så glad for å høre det? xD Men allikevel har jeg langt igjen å gå før jeg kan klare meg i det kinesiske samfunn. Selv med pinjing (kinesisk skrevet med det latinske alfabet) er det vanskelig. Men kineserne er alltid hjelpsomme og vil gjerne snakke engelsk/lære oss kinesisk, så det er alltid mulighet til å øve seg, selv om jeg selv ikke kan nok til å virkelig snakke med dem. Dessuten får jeg sett hvor mye engelsk betyr i det kinesiske samfunnet i dag. Som en mann sa til oss senest i går (om en av de ansatte i butikken)

If you know English, you can live a good life in China.” Han viser til den mannlige vennen sin “He study English in university: He get good job in China. Good life” “But her” han indikerte den kvinnelige butikkassistenten: “She does not know English, so she work here, if she knows English she get a good job too

Nå som Kina blir mer internasjonal er engelsk en viktig grunnleggende egenskap som er nødvendig for å lykkes. Men det er ganske nylig engelsken fikk den betydningen den har, så de eldre (fra eldre tenåringer og oppover) har ikke fått den opplæringen som skal til for å lykkes. De pugget grammatikk, setninger og ord, men lærte aldri å være fleksibel og fri i bruken av språket, og de kan dermed ikke faktisk ikke bruke det. Derfor henter de vestlige folk som oss for å hjelpe dem!

Vi har framdeles en del dødtid i mellom timer og måltider, men vi har nå flere steder å være; tehuset, utebaren og the common room (et ”metting room” [meeting room] i 6 etasje) og de ansatte på TTC har prøvd å gi oss noe å gjøre om kveldene. Søndag hadde vi ”Pubquiz” med egenkoreografert dans til slutt (vakkert…?). I går var det filmkveld, en kinesisk film om basketball, som tydeligvis er veldig populær her i kina. Den handlet om en foreldreløs forlatt gutt som vokste opp på en kung-fu skole, men når han blir kastet ut blir han basketballstjerne, det var også tidsreiser, frys tiden og badass kungfu moves… Alt i alt var den ganske latterlig og forvirrende. Alt var overdrevet til det ekstreme og handlingen var skikkelig klisje (men sikkert nytt i Kina). Men det beste med den var TOFU-sangen! Vi har nemlig spist mye tofu i det siste, og så begynte de å spille en hiphop sang hvor det hørtes ut som om de sa tofu hele tiden. Siden det var en film om basketball og kung-fu regnet jeg med at dette var feil; hvorfor skulle de synge om tofu? Men tilslutt kom teksten og den var noe som:

”You wanna eat tofu, but I wanna play kung-fu” ”you’re gonna make tofu, I’m gonna do kung-fu- KUNG-FU!”
Haha, den var så sykt bra, hovedrolleinnehaveren er tydeligvis veldig kjent i Kina, tror han heter Mae eller noe til fornavn (men de skriver etternavn fornavn) og tittelen er noe som ”?? Slamdunk” Så dere bør se klipp på youtube (med engelsk tekst), det er virkelig en opplevelse!

Ellers er det ikke mye å si… Gleder meg til torsdagen når vi endelig er ut av karantene!

Zai Jian
Camilla

Skrevet av CamillaS 04:43 Kommentarer (1)

Dødtid

Dag 3

Ordet ”dødtid” kan godt beskrive hvordan dagen i dag har vært. Dette er tredje dagen vi egentlig ikke har noe å gjøre og begynner å bli lei av å sitte på trappen. Vi hadde den første mandarinleksjonen i dag da, basic stoff som tonefall og noen enkle setninger som
- Ni jiao shen ma? - ”Hva heter du?”
- Ni Hao – ”Hei”
- Xie xie – ”takk”
- Tall, etc.
Kan ikke ha en meningsfull samtale, men det er en start.

Luften i Beijing er svært støvete, noe vi merket enda bedre i dag (det var ikke så ille i går siden det regnet tidligere) himmelen er grå, og alt har en gråaktig utydelig hinne over seg. Det er veldig merkelig. Men vi så solen da, vel solen igjennom et tykt sky/støvlag så den var bare en svak kule på himmelen. Men kineserne tok allikevel fram parasollen for å unngå å bli brun! Selv om dette er forurensning som vil overraske de fleste som ikke har opplevd det selv, så er det faktisk ikke så ille i forhold til hva det var før OL. Siden byen gjennomgikk en opprensning til lekene 2008 var byen mye renere enn den har vært på tiår, og selv om forurensningen er på vei opp igjen er det ikke så ille som det var. Tydeligvis ville man ha problemer med å se husene på andre siden av veien! Det er altså snakk om 30meter MAX! Det er virkelig utrolig hvor ille det var (og er for den saks skyld), det kan ikke være sunt å bo i slike forhold!
Vi hadde en annen mandarinleksjon senere på dagen, ute på trappen, kineserne synes det var veldig interessant, de stoppet opp for å se på. Han som har butikk på andre siden av gaten tok fram kikkerten for å få bedre utsikt, mens vennene kom bort for å ta bilder av oss. Det er så artig hvordan de reagerer på utlendinger!

Når det regner i Beijing da REGNER det virkelig, ikke en gang Bergen kan si å slå det asiatiske regnet. Det pøste ned utover ettermiddagen, og deler av resepsjonen var dekt med et 3cm tykt vannlag på det verste, selv om de på hotellet måket ut vannet. Det var faktisk ganske komisk; det rant vann fra lampene i taket, og deler av malingen falt av fra veggen! Hadde de ikke tenkt på at det kunne regne når de bygget hotellet? Tror ikke byen er spesielt godt sikret for eventuelle naturkatastrofer, men får håpe det går bra så lenge vi er her! Det er sp varmt i Beijing at vannet tørket ganske fort, så et par timer senere var vi igjen på utebaren med en øl. Ingen spor av renværet var igjen!

Zai Jian [hade]
Camilla

Skrevet av CamillaS 07:47 Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 7 av 7) Side [1]